Løpesko med god demping

Dempingen sitter i mellomsålen

Mellomsålen er laget mellom innersålen du tråkker på og gummien som møter asfalten. Overdelen, snøringen og hælkappen bestemmer passform. Mellomsålen bestemmer hvordan skoen kjennes under foten. Snakker noen om demping i en joggesko, snakker de om dette laget, og i praksis snakker de om skum.

Skummet er en polymer som er blåst opp med gass, slik at det meste av volumet er luft. Hvilken polymer det er, avgjør hvor mykt skummet er, hvor mye som kommer tilbake når foten forlater bakken, og hvor mye det veier. Produsentene gir sine egne varianter egne navn, og navnet forteller deg lite. Materialet under navnet forteller mer.

Sålehøyde, eller stack height, er hvor tykt dette laget er. Det måles fra bakken og opp til der foten hviler, og det måles to steder: ved hælen og i forfoten. På norske produktsider står det ofte som to tall med skråstrek, for eksempel 42/34 mm, der det første tallet er hælen. Står det bare ett tall, er det så godt som alltid hælen. Er det oppgitt for konkurransesko, er 40 mm taket: World Athletics setter den grensen for landeveisløp, og 25 mm for terrengløp. Vanlige treningssko er ikke bundet av regelen, og flere av de mest dempede modellene ligger over den.

Drop er høydeforskjellen, ikke mengden skum

Drop, eller sprang, er differansen mellom de to sålehøydene. En sko oppgitt som 42/34 mm har 8 mm drop. Det er hele definisjonen, og det er derfor drop og demping er to forskjellige ting: en sko på 40/32 mm og en på 20/12 mm har begge 8 mm drop, men den ene har dobbelt så mye skum under hælen.

Høyt drop, rundt 10 mm, løfter hælen og gir en kortere vei ned for den som lander med hælen først. Lavt drop, fra 0 til 6 mm, gir en flatere plattform, og legg og akillessene jobber mer for hvert steg. Bytter du fra det ene til det andre, kjennes det de første ukene. De fleste som går ned i drop, gjør det gradvis og lar det gamle paret ta halvparten av øktene en stund.

Poenget med de to første tallene er at spennet er stort selv i et lite utvalg. En sko med 29 mm under hælen og en med 44 mm er ikke samme produkt med ulik logo. De løser to forskjellige oppgaver, og bare den ene av dem er «mye demping».

Mykt eller responsivt: valget som faktisk betyr noe

Mykt beskriver hvor lett skummet gir etter når du trår ned. Responsivt beskriver hvor mye av den energien som kommer tilbake når foten løftes. De to henger sammen, men de er ikke det samme, og et skum som gir mye etter gir som regel mindre tilbake.

En høy og myk mellomsåle løfter samtidig foten lenger fra bakken. Det merkes i svinger, på ujevn asfalt og på fortauskanter, der plattformen kan kjennes vinglete. Produsentene motvirker det med bredere såle, oppbrettede kanter langs mellomsålen og noen ganger en plate inni skummet. Det er derfor de mest dempede modellene ofte ser klumpete ut nedenfra: bredden er der for å holde den høye sålen i ro.

“Den mykeste skoen i butikken er sjelden den du vil ha til alt. Prøv den til de rolige langturene, og ha noe fastere til de raske øktene.”

I praksis handler valget om hva du bruker skoen til. Rolige kilometer på asfalt er der mye skum gjør mest nytte, fordi tempoet er lavt og distansen lang. På raske økter vil mange ha mindre skum og mer bakkekontakt, rett og slett fordi skoen svarer kjappere. Løper du tre eller flere ganger i uka og har to par, er det her skillet går mellom dem.

Nøytral, stabilitet, støtte: hva ordene på produktsiden betyr

Kategoriordene i nettbutikkene beskriver hvordan skoen er bygget. De sier ingenting om deg, og de er lettere å bruke når du vet hva de peker på i selve konstruksjonen.

• Nøytral: mellomsålen er bygget likt på innsiden og utsiden, uten innebygde korreksjoner. De fleste treningssko er nøytrale.
• Stabilitetssko: sålen er enten fastere på innsiden, bredere, eller har kanter som stikker opp langs foten.
• Medial post eller støttekile: et parti med fastere skum på innsiden av mellomsålen, ofte synlig som et felt i en annen farge.
• Pronasjon: navnet på innoverrullingen foten gjør i landingen. Overpronasjon og supinasjon beskriver at bevegelsen går lenger eller kortere enn gjennomsnittet.
• Guiderails, sidewalls, wave: produsentnavn på oppbrettede kanter eller innlagte plater som styrer hvordan sålen komprimeres.

Legg merke til at ingen av ordene beskriver mengden demping. En stabilitetssko kan ha 40 mm under hælen, og en nøytral sko kan ha 25 mm. Vil du vite hvilken kategori som passer deg, er en løpeanalyse i en fagbutikk den korteste veien. Innersålen er dessuten løs i de aller fleste modeller, så den kan tas ut og byttes hvis du bruker noe annet.

Underlaget, kroppsvekta og kilometerne

Asfalt er det underlaget som stiller størst krav til mellomsålen, fordi det ikke gir etter i det hele tatt. På tredemølle gir beltet og dekket under det fra seg en del av støtet selv, og mange synes derfor en fastere sko kjennes greiere innendørs enn ute. Har du et par du synes er i hardeste laget på asfalt, prøv dem på tredemølle før du gir opp på dem.

På sti og i terreng skifter regnestykket helt. Der er underlaget ujevnt, og en høy myk såle gjør det vanskeligere å kjenne hvor foten lander. Terrengsko har derfor gjennomgående lavere sålehøyde og grovere mønster enn landeveissko, og vi har sammenlignet dem for seg i trailsko dame best i test.

Skummet blir flatere lenge før sålen ser slitt ut. Det er den vanligste feilen: mønsteret under er intakt, gummien er hel, og skoen kjennes likevel hard og livløs. Bransjens tommelfingerregel ligger et sted mellom 500 og 800 kilometer, men den er nettopp en tommelfingerregel, og den flytter seg med kroppsvekt, underlag og hvor ofte paret får hvile mellom øktene. Et enkelt triks er å skrive kjøpsmåneden med tusj på innsiden av tungen. Da slipper du å gjette neste gang du lurer.

Slik leser du tallene på en produktside

Sålehøyde og drop er spesifikasjoner, ikke markedsføring. De står oppgitt hos de fleste seriøse forhandlere, og der de mangler, står de nesten alltid hos produsenten. Fem punkter, i denne rekkefølgen:

1. 1Finn sålehøyden. To tall med skråstrek er hæl og forfot. Ett tall er hælen.
2. 2Regn ut droppet hvis det ikke er oppgitt: hæl minus forfot.
3. 3Finn vekta per sko, og se hvilken størrelse den er målt i. Samme modell veier 40 til 60 gram mer i en herrestørrelse enn i en damestørrelse, så tall fra to butikker er ikke alltid sammenlignbare.
4. 4Se hva mellomsålen er laget av, ikke bare hva den heter.
5. 5Sammenlign mot paret du har nå. Det er den eneste referansen du kjenner på kroppen.

Har du gjort det én gang, går det på et halvt minutt neste gang. Og du oppdager fort at to sko i samme prisklasse, begge markedsført med god demping, kan ligge 15 mm fra hverandre under hælen.